Dagbladet.no refererer i dag til klager sendt til NRK:

«Vi har forsøkt i over 2 uker nå å venne barna til å se på de nye filmene og Fantorangen, men selv om de får både rosiner, bokstavkjeks og melk på flasken, så klarer vi ikke å få dem til å sitte i mer enn et par minutter før de ikke vil se mer,» skriver bestemora Elisabeth Holck-Steen i et av klagebrevene til NRK.

Hennes brev er ett av to klager som er vedlagt sakslisten til møtet i Kringkastingsrådet kommende torsdag. Brevene skal være representative for de voldsomme protestene mot at NRK Super har flyttet «Drømmehagen» fra sitt tidligere sendetidspunkt klokka 17.30.

«Vi har forsøkt å snakke om de nye figurene og om Fantorangen, for å prøve å gjenskape den tidligere hyggestunden, men vi får ingen respons» skriver bestemora og fortsetter:

«Vi har også forsøkt å bare la tv’en stå på i samme rommet der barna leker, for at de skulle gradvis venne seg til de nye figurene, men barna er helt uinteressert i hva som foregår på skjermen. De kaster et blikk, men fortsetter så med leken sin».

Ånei. De har tatt vekk barne-TV-programmet som fikk barna til å holde kjeft, og nå må dere voksne aktivisere ungene. Så synd.

Mer utdanning vil få ned sykefravær - arbeidstakere som ikke har gått videregående skole bør få mer utdanning. Det vil få ned sykefravær og antall uføretrygdede

All forskning peker mot at de med høyere utdanning har færre sykdommer og plager, enn de med lav utdanning. Høyt utdannede har også høyere forventet levealder.

Sånn sett har Kristin Halvorsen helt rett.

Men Kristin. Mener du at høyt utdannende skal fylle alle stillingene i kommunehelsetjenesten, i reiselivs-, hotell- og restaurantbransjen og i “kassa på Remi”?

- For hvem skal ellers fylle disse stillingene?

Og - er det slik at disse stillingene umiddelbart blir mindre belastende, bare de ansatte får høy utdanning, og da lærer sitt eget beste?

Her er saken:

Pengene tas fra en post som er avsatt på statsbudsjettet til humanitær bistand. Det er dermed ikke nødvendig med tilleggsbevilgninger, melder NTB.

— Heldigvis er det slik at vi har penger på statsbudsjettet til slike formål. Nå trekker vi på de pengene som er satt av for 2010, sier Stoltenberg.

FN og en rekke humanitære organisasjoner bidrar i hjelpearbeidet i Haiti, både i umiddelbar nødhjelp og mer langsiktige prosjekter.

Bra Stoltenberg!

Dobling av uhjelp!- Der oppnådde du å fremstå som julenisse, samtidig som motstandere av nødhjelp ikke kan ta deg.

Du lover doblet nødhjelp - fra en budsjettpost allerede satt av for u-hjelpsformål. I mine øyne betyr dette mer hjelp til jordskjelvofre på Haiti. Som er bra. Men midlene tas fra en kasse allerede avsatt for å bruke på humanitære formål. Det, er ikke så imponerende.

For det blir vel da mindre igjen i samme kasse, ved neste korsvei?

Enhver som får kjennskap til at et større antall ville eller forvillede dyr er utsatt for sykdom, skade eller annen lidelse utenom det normale, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.

Interessant nok har man i den nye loven ikke hatt mot til å bruke ordet “pelsdyr”. Det ville vel skapt rabalder?

“Norske pelsdyr lider fortsatt“, melder NTB, gjengitt i adressa.no 23. august 2009. Veterinærforeningen vil legge ned hele pelsdyrnæringen i Norge (aftenposten.no 27. august 2009).

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk er ikke tilfreds med at det er fortsatt er funnet kritikkverdige forhold i enkelte pelsfarmer under Mattilsynets siste tilsynsrunde, melder Landbruks- og matdepartementet 11. september 2009.

Må jeg nå ta det for gitt at alle som får kjennskap til Lov om dyrevelferd (se for eksempel lovdata.no) tar skritt for å anmelde kjente pelsdyroppdrettere?

I dag kan du for første gang kjøpe Dagbladet i et format på 260 x 365 millimeter, noe helt nytt i Avis-Norge. Hensikten med magasinformatet er ikke å spare penger, men å skape en mer kompakt og moderne nyhetsavis

Ja. For det er det vi har savnet i alle de siste årene. En enda mindre avis…

Kjære Anne - kan jeg kalle deg det? - jeg føler jeg kjenner deg etterhvert, etter at du i flere år nå har fortalt meg hvordan jeg skal leve livet mitt, innen områder som spenner temmelig vidt: Mat, sminke, trening, helse - herunder alkoholbruk, livsstil, innredning og økonomi. For å nevne noe.

Gjennom hele ‘80-tallet, det vil si det jeg husker av det, og ‘90-tallet fram til 1999, har jeg hatt stor glede av analysene og kommentarene til samfunnet, som Dagbladet leverte. Som student innen statsvitenskaplige fag kunne jeg bruke Dagbladet for å holde meg oppdatert, i en tid hvor Internett ikke ga de samme mulighetene som i dag. En kunne referere til Dagbladet, og bli tatt på alvor.

Vi slapp innrømmelser av typen “- Vi kan ikke føre bevis for at fotballspillere ble slått, hockeyspiller ble slått eller kvinne ble skadet” (Dagblad-redaktør Anne Aasheim, i retten, gjengitt i E24, 17. september 2008.

En skulle tro det ikke kunne bli verre enn saken om den lett identifiserbare finansmannen som “gikk amok på utested”, referert til ovenfor, og som er av de ni (9!) sakene Dagbladet ble felt i av Pressens faglige utvalg (PFU) i 2007.

All time low mener jeg imidlertid er førstesideoppslaget “Mia Gundersen - gikk til sengs med Røkke“, som medieeksperter omtalte som et grovt overtramp, og som er grunnen til at jeg siden 11. september 2008 ikke har kjøpt avisen.

På ett eller annet tidspunkt fant Dagbladet ut at man skulle tekkes annonsørene. Målgruppen til Dagbladet skulle bli unge og urbane kvinner, i alderen rundt 20 - 35 år. En stor gruppe, både kjøpelysten og kjøpesterk. Innholdet ble endret - vi fikk helse og livsstil, og stoff vi tidligere måtte kjøpe Se og hør for å lese. Og vi fikk Magasinet.

Dette har gått på bekostning av dybden og analysen. Har Dagbladet vurdert om man i iveren etter å tekkes unge kvinner, har mistet av syne andre potensielle målgrupper?

Gudleiv Forr, mangeårig journalist i Dagbladet, tok i 2006 til orde for at Dagbladet burde gå “back to basics”, og satse hardere på kultur og nyheter fra hele samfunnsspekteret – inkludert kriminaljournalistikk og næringslivsjournalistikk. Han mente videre at Dagbladet hadde satset for mye på helge- og forbrukerjournalistikk (Klassekampen, 10. mars 2006).

Generelt gjelder det å satse mer på det en er god på. Dagbladets dreining i retning av å skulle tekkes de unge, kjøpesterke kvinnene, er et steg i motsatt retning. Målgruppen er storkonsumenter av TV-serier, og den bør derfor være interessant for kanaler som kan avbryte seriene med reklameinnslag. Det å forsøke å få jentene til å lese løssalgsaviser, har noe deilig oppdragende ved seg, men rent kommersielt taler opplagstallene for seg.

Dagbladet lurer leserne, skriver E24, 19. august 2008. Ikke nå lenger. Nå vet vi nøyaktig hva vi får. For eksempel tekster som “JULEKOS:…men også rom for julegavetips og lesestoff til den laaange søndagsfrokosten” (db.no, 5. desember 2009).

Dagbladet.no har fremdeles stor markedsandel. Men dette genererer ikke tilstrekkelig med inntekter, og stadig varsles kutt og nedskjæringer. Bildet nedenfor synes jeg sier litt. Det begynner å bli en stund siden sist db.no ble satt pris på - 2006, for å være nøyaktig:

Når det er så lenge siden en fikk anerkjennelse, bør en egentlig bare gjemme hele greia. Fire år gamle utmerkelser er helt greit når en konkurrerer i OL-grener. Når det er snakk om journalistikk og webløsninger, burde listen legges høyere.

Det kan virke som om dyktige journalister med tiden erstattes med relativt billig arbeidskraft. Det blir for enkelt å tråle nettet for å sakse helse- og livsstilssaker. De bebudede nedskjæringene i redaksjonen vil åpenbart føre til et dårligere produkt for leserne. Trolig må en i enda større grad enn i dag basere seg på innkjøpt stoff, eller materiale hentet fra andre medier.

Kjære Dagbladet. Jeg likte dere. Virkelig. Og når dere nå stadig taper lesere, må dere da vurdere å skifte kurs?

Det var ikke på grunn av at lederen ikke var på siste side, at dere brukte to, istedenfor en stift for å holde avisen sammen, eller ikke hadde noe lørdags-magasin, at vi sluttet å kjøpe Dagbladet.

Det var på grunn av innholdet.

Og det er på grunn av innholdet vi vil begynne å kjøpe avisen igjen.

Oppdatering 21. januar 2010: Aasheim trekker seg som sjefredaktør i Dagbladet. Redaktøren i Ukeavisen Ledelse, Magne Lerø, sier til NRK at “Anne Aasheim gjorde rett i å trekkje seg. Men han seier samstundes at ei redaktørjakt er svært uheldig for Dagbladet.” Mon det.

Skulle du sett. Måten å bli rik på, er altså å tjene tusenlapper i minuttet. Tipset fra VG er herved viderebragt.

Det finnes viktigere ting i livet. Eller i leiligheten. Alt ettersom.

Her er den lille sjekklisten for deg som skal på visning:

• Sjekk etter fukt eller lekkasjer under vasken på bad og på kjøkken
• Se etter ansamlinger med små svarte flekker eller skjolder på vegger: Fuktskader er ikke bra, av flere grunner
• Sopplukt er best i skogen
• Er det plass til, og tilkobling til vaskemaskin i leiligheten? Husk at rom hvor det skal stå vaskemaskin må ha sluk i gulvet
• Mål opp egne hvitevarer, og spør utleier om mål i leiligheten, slik at du vet du får plass til nødvendigheter
• Er det rømningsveier ut av leiligheten? Husk at det finnes egne retningslinjer for størrelse på vinduer i kjellerleiligheter
• Husk at utleier er pålagt å ha røykvarsler og brannslokningsutstyr tilgjengelig - pulverapparat eller brannslange permanent tilkoblet vannkran
• Hovedstoppekran for vann - husk å be om å bli vist denne
• Hvordan er sikringsskapet? Spør om sikringer ofte går, og hva som kan være på samtidig. Automatsikringer er bra
• Spør om støy fra naboer er et problem. Mange studenthybler i nærheten bør få varselklokker til å ringe
• Hvordan er trafikken utenfor leiligheten? Åpne gjerne vinduer for å sjekke støyforhold - og ikke minst for å kontrollere at vinduene ikke for lengst er malt igjen og ikke kan åpnes
• Er det bod til leiligheten?
• Virker boden tørr? Se etter fuktskader
• Er det plass til eiendeler av en viss størrelse i boden?
• Følger det rydde- eller dugnadsplikter med leieforholdet?
• Allergiker? Sjekk forholdene utenfor leiligheten - særlig med tanke på bjørk
• Finnes lufteventiler? Og er disse dekket med netting slik at det ikke kommer fuglereder i dem - eller fuglelopper inn i leiligheten?
• Mørkredd, eller smånervøs av deg? Da ser du selvsagt på låser, vinduer og hvorvidt leiligheten er på bakkenivå
• Til sist: Hater du fargene? Spør om du kan pusse opp litt etter at du har flyttet inn. Gjør avtale om hvem som da eventuelt skal bekoste arbeidet, utstyr og materiale

Dersom ikke alt er perfekt - hvor ille er det? Gir feil eller uhensiktsmessige forhold grunn til å be om reduksjon i leie, til å be om å få strømutgifter inkludert i husleie, eller til å droppe leiligheten?

Huseiernes Landsforbund advarer i Dagbladet mot at kvinner bestemmer ved boligkjøp. Dagbladet refererer 22. juli 2009 til boliganalytiker Gunn Helen Øye i Prognosesenteret, som sier:

- Kvinner tenner liksom ikke på at takrennene er i orden, eller at det elektriske anlegget fungerer. En gang ble en kvinne overbevist om at hun hadde gjort et godt boligkjøp fordi det var en stilig bokhylle der.

Ofte er det mange som er på jakt etter leilighet på vårparten. All erfaring tilsier at det hjelper ikke å ha husdyr, være ikke-røyker, og å være sykepleier eller sykepleiestudent. Klarer du 3 av 3 her, og i tillegg er høflig og oppriktig interessert, kommer du langt.

God jakt!

I en pressemelding fra Stockholm tingsrätt fremgår blant annet følgende:

De fire er dømt for medvirkning til brudd på åndsverksloven.

- Gjennom å drive et nettsted med velutviklede søkefunksjoner, enkle opplastings- og lagringsmuligheter, samt ved å drifte trackeren har de tiltalte fremmet de lovbrudd som fildelerne objektivt sett har gjort seg skyldige i. Ifølge tingretten har de tiltalte samarbeidet og fungert som et «team» for driften og videreutviklingen av The Pirate Bay. De har også kjent til at opphavsrettslig beskyttet materiale har blitt fildelt. De har dermed gjort seg skyldige til medvirkning.

La gå med at man ikke burde kalt nettstedet - og tjenesten - “The Pirate Bay”. - For mange er bare navnet en rød klut, og det kunne vært lettere å argumentere for tjenestens lovlighet og eksistensberettigelse hadde gruppen kalt tjenesten “The Scientific and Academic Publications Data Exchange Server” eller noe liknende.

Det sentrale poenget i diskusjonen rundt brudd på lovverk knyttet til opphavsrett er ikke hvem som utvikler tekniske løsninger og fysisk muliggjør fildeling, men hvem som faktisk benytter seg av teknologien for å utføre lovbrudd.

Som kjent kan også materiale ikke beskyttet av opphavsrett deles ved hjelp av bit-torrent-teknologi. Teknologien er anerkjent, og en kan vanskelig argumentere for at teknologien i seg selv er ulovlig.

Ved å straffe utviklere som i henhold til dom lager “velutviklede søkefunksjoner” og utvikler løsninger for å muliggjøre fildeling, som forøvrig er selve grunnlaget for utviklingen av selve Internett, truer en utviklingsmiljøer verden over. Dette vil kvele innovasjon og nyskapning! - For hvordan skal en kunne forsikre seg mot misbruk av teknologi eller tekniske løsninger som en utvikler?

Det kan være vanskelig å finne og straffe de som faktisk bryter lov om opphavsrett, i denne sammenheng brukere som lovstridig tilgjengeliggjør opphavsrettslig beskyttet materiale. At det er kostnadskrevende å ta de som faktisk bryter loven, kan knapt være et argument mot å straffe utviklere av en nettjeneste.

Dommen er overraskende streng i forhold til det som kanskje bør påtales - nemlig mulig brudd på redaktøransvar, idet de dømte i henhold til dommen må ha visst om at beskyttet materiale ble distribuert, uten at de har forsøkt å hindre dette. I Norge skjelles Hegnar Online ut for ikke å ta redaktøransvar på debattsidene - men vi har enda til gode å se ansvarlig redaktør eller Trygve Hegnar bli truet med straffeforfølgelse som følge av manglende administrasjon av de injurierende eller hatefulle innlegg som iblant postes via debattforumet.

Det er å håpe at det å forbedre eller utvikle ny teknologi ikke påtales eller straffeforfølges. Representanter for film-/platebransje og rettsvesen bør befatte seg med misbruk av, eller lovstridig bruk av teknologi, herunder tilgjengeliggjøring av opphavsrettighetsbeskyttet materiale.

Dommen er tilgjengeliggjort blant annet via vg.no og kan der leses i sin helhet.

PS. Dersom du går inn på BBC sine sider, bbc.co.uk, vil du finne disclaimeren “The BBC is not responsible for the content of external internet sites”. Den bør gjerne oppdateres nå etter dommen?