Dagbladet taper terreng, og forsøker stadig å fornye seg for å tekkes lesere og annonsører. Som vi ser, driver ledelsen, her ved Anne Aasheim, dessverre fortsatt med flikking på format og rekkefølge på sider: “Her er nye Søndags-Dagbladet“. Aasheim sier blant annet:

I dag kan du for første gang kjøpe Dagbladet i et format på 260 x 365 millimeter, noe helt nytt i Avis-Norge. Hensikten med magasinformatet er ikke å spare penger, men å skape en mer kompakt og moderne nyhetsavis

Ja. For det er det vi har savnet i alle de siste årene. En enda mindre avis…

Kjære Anne - kan jeg kalle deg det? - jeg føler jeg kjenner deg etterhvert, etter at du i flere år nå har fortalt meg hvordan jeg skal leve livet mitt, innen områder som spenner temmelig vidt: Mat, sminke, trening, helse - herunder alkoholbruk, livsstil, innredning og økonomi. For å nevne noe.

Gjennom hele ‘80-tallet, det vil si det jeg husker av det, og ‘90-tallet fram til 1999, har jeg hatt stor glede av analysene og kommentarene til samfunnet, som Dagbladet leverte. Som student innen statsvitenskaplige fag kunne jeg bruke Dagbladet for å holde meg oppdatert, i en tid hvor Internett ikke ga de samme mulighetene som i dag. En kunne referere til Dagbladet, og bli tatt på alvor.

Vi slapp innrømmelser av typen “- Vi kan ikke føre bevis for at fotballspillere ble slått, hockeyspiller ble slått eller kvinne ble skadet” (Dagblad-redaktør Anne Aasheim, i retten, gjengitt i E24, 17. september 2008.

En skulle tro det ikke kunne bli verre enn saken om den lett identifiserbare finansmannen som “gikk amok på utested”, referert til ovenfor, og som er av de ni (9!) sakene Dagbladet ble felt i av Pressens faglige utvalg (PFU) i 2007.

All time low mener jeg imidlertid er førstesideoppslaget “Mia Gundersen - gikk til sengs med Røkke“, som medieeksperter omtalte som et grovt overtramp, og som er grunnen til at jeg siden 11. september 2008 ikke har kjøpt avisen.

På ett eller annet tidspunkt fant Dagbladet ut at man skulle tekkes annonsørene. Målgruppen til Dagbladet skulle bli unge og urbane kvinner, i alderen rundt 20 - 35 år. En stor gruppe, både kjøpelysten og kjøpesterk. Innholdet ble endret - vi fikk helse og livsstil, og stoff vi tidligere måtte kjøpe Se og hør for å lese. Og vi fikk Magasinet.

Dette har gått på bekostning av dybden og analysen. Har Dagbladet vurdert om man i iveren etter å tekkes unge kvinner, har mistet av syne andre potensielle målgrupper?

Gudleiv Forr, mangeårig journalist i Dagbladet, tok i 2006 til orde for at Dagbladet burde gå “back to basics”, og satse hardere på kultur og nyheter fra hele samfunnsspekteret – inkludert kriminaljournalistikk og næringslivsjournalistikk. Han mente videre at Dagbladet hadde satset for mye på helge- og forbrukerjournalistikk (Klassekampen, 10. mars 2006).

Generelt gjelder det å satse mer på det en er god på. Dagbladets dreining i retning av å skulle tekkes de unge, kjøpesterke kvinnene, er et steg i motsatt retning. Målgruppen er storkonsumenter av TV-serier, og den bør derfor være interessant for kanaler som kan avbryte seriene med reklameinnslag. Det å forsøke å få jentene til å lese løssalgsaviser, har noe deilig oppdragende ved seg, men rent kommersielt taler opplagstallene for seg.

Dagbladet lurer leserne, skriver E24, 19. august 2008. Ikke nå lenger. Nå vet vi nøyaktig hva vi får. For eksempel tekster som “JULEKOS:…men også rom for julegavetips og lesestoff til den laaange søndagsfrokosten” (db.no, 5. desember 2009).

Dagbladet.no har fremdeles stor markedsandel. Men dette genererer ikke tilstrekkelig med inntekter, og stadig varsles kutt og nedskjæringer. Bildet nedenfor synes jeg sier litt. Det begynner å bli en stund siden sist db.no ble satt pris på - 2006, for å være nøyaktig:

Når det er så lenge siden en fikk anerkjennelse, bør en egentlig bare gjemme hele greia. Fire år gamle utmerkelser er helt greit når en konkurrerer i OL-grener. Når det er snakk om journalistikk og webløsninger, burde listen legges høyere.

Det kan virke som om dyktige journalister med tiden erstattes med relativt billig arbeidskraft. Det blir for enkelt å tråle nettet for å sakse helse- og livsstilssaker. De bebudede nedskjæringene i redaksjonen vil åpenbart føre til et dårligere produkt for leserne. Trolig må en i enda større grad enn i dag basere seg på innkjøpt stoff, eller materiale hentet fra andre medier.

Kjære Dagbladet. Jeg likte dere. Virkelig. Og når dere nå stadig taper lesere, må dere da vurdere å skifte kurs?

Det var ikke på grunn av at lederen ikke var på siste side, at dere brukte to, istedenfor en stift for å holde avisen sammen, eller ikke hadde noe lørdags-magasin, at vi sluttet å kjøpe Dagbladet.

Det var på grunn av innholdet.

Og det er på grunn av innholdet vi vil begynne å kjøpe avisen igjen.

Oppdatering 21. januar 2010: Aasheim trekker seg som sjefredaktør i Dagbladet. Redaktøren i Ukeavisen Ledelse, Magne Lerø, sier til NRK at “Anne Aasheim gjorde rett i å trekkje seg. Men han seier samstundes at ei redaktørjakt er svært uheldig for Dagbladet.” Mon det.